Værhaner har vært brukt i Norge siden middelalderen, først på kirker og gårder, og senere også på hytter i fjellet og skogen. På hytter hadde de en praktisk funksjon: De viste vindretningen i områder der været kunne skifte raskt og få store konsekvenser for ferdsel, jakt og vedhogst. Før moderne værmeldinger var dette en enkel, men viktig måte å lese naturens signaler på.
Samtidig hadde værhanen en symbolsk verdi. Hanen har i kristen tradisjon vært et tegn på årvåkenhet og beskyttelse, og mange mente den voktet huset. På hytter ble værhanen også et uttrykk for tradisjon og håndverk, ofte laget lokalt i jern eller tre. Dermed var den både et nyttig redskap og et kulturelt symbol for hyttefolket.